En side om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse på alvorlige psykiske lidelser som gir personer et feil bilde av sin egen kropp og hvordan de opplever egen fedme. En person som lider av spiseforstyrrelser prøver bevisst å undertrykke sin egen kropps følelser ved å kontrollere eller kjempe i mot kroppens naturlige impulser om matinntak. Spiseforstyrrelser har eksistert i mange hundre år og i flere forskjellige kulturer.

Sykdommen er ofte et resultat av andre utfordringer en person har i livet. Det er gjerne andre underliggende årsaker som forårsaker at spiseforstyrrelser skjer. De mest kjente typene av spiseforstyrrelse er bulimi, anoreksi og overspising. Bulimi er en farlig sykdom som gjør at man tenker veldig mye på mat og er redd for å legge på seg. Som en konsekvens av denne frykten spiser man for mye og deretter kaster opp maten for ikke å legge på seg. Oppkast av maten gir i starten en følelse av kontroll, før sykdommen tar over.

Følelsen en person kan ha om ikke å strekke til, være pen nok eller smart nok kan resultere i spiseforstyrrelser. Dette fungerer da som en mekanisme for å skjule eller ignorere ubehaget disse følelsene kan gi. Spiseforstyrrelsen blir det følelsesmessige hovedfokuset og dytter andre følelser ut i periferien. Denne interaksjonen mellom følelser er ofte glidende. Det er ikke noe galt i å til tider ha kritiske tanker og følelser om kropp, mat og vekt, men forholdet kan bli sykelig anstrengt. Anoreksi er en veldig alvorlig og helseskadelig sykdom som gjør at mennesker har en sterk frykt for å legge på seg. Mennesker som lider av anoreksi sulter seg selv, og føler i starten en slags selvkontroll. Deretter mister de kontrollen over sykdommen, som svært sjelden går over av seg selv. Overspising gjør at man spiser for mye og ikke klarer å stoppe.

En god metode for å måle hvorvidt denne glidende overgangen er i ubalanse er å se på det følelsesmessige fokuset i hverdagen. Hvis følelser og tanker om kropp, mat og vekst overskygger det meste i hverdagen, kan man lide av spiseforstyrrelser. Dersom disse følelsene og om kropp, mat og vekst reduserer livskvaliteten, bør alarmklokkene ringe. Det er forskjellige grunner til hvorfor noen utvikler disse forstyrrelsene. Genetikk kan være en faktor, mens traumer, familie, personlighet og overgrep kan spille inn. Situasjoner rundt personer kan også virke som utløsende faktorer, for eksempel tap av mennesker, konflikter, mobbing, overvekt som ung, pubertet, høye prestasjonskrav, flytting, slanking, osv. Et viktig preventivt hjelpemiddel er kommunikasjon. Som foreldre må man ha åpen og god kommunikasjon med sine barn slik at man kan hjelpe dem når de har det tungt.

Hvem lider av spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser kan ramme menn og kvinner i alle aldre, og det er ingen aldersbegrensning på denne sykdommen. Når det er sagt rammes flere kvinner enn menn, og kvinnene er ofte mellom 12 og 40 år. Anoreksi og bulimi rammer kvinner ti ganger oftere enn menn. De fleste spiseforstyrrelser forekommer som regel på ungdomsskolen. Anoreksi og bulimi er de typiske spiseforstyrrelsene i ungdomsårene, mens overspising oftere forekommer når man er eldre. I følge Helse Norge lider 2.700 kvinner i aldersgruppen 15 til 44 år av anoreksi i Norge i dag. Innenfor den samme gruppen er det 18.400 kvinner som har bulimi og 27.500 kvinner som lider av overspising.

Det finnes mange gode tilbud for personer som lider av spiseforstyrrelser og man kan bli helt frisk fra disse lidelsene. Typiske tilbud er fysioterapi, selvhjelp, ernæringsveiledning, medisinering, støttegrupper og psykoterapi. Spiseforstyrrelser er farlige lidelser og man setter helsen sin på spill. Den aller farligste spiseforstyrrelsen er anoreksi, som øker risikoen for dødsfall fra fire til ti ganger i forhold til risikoen i befolkningen forøvrig.